Når man har tøffe dager...

Jeg prøver veldig hardt å være positiv.. Men etter 23 ukers graviditet med oppkast og kvalme, og sykemelding, så må jeg bare innrømme at jeg har det tøft... Det er ikke bare bare å være helt tømt for energi og ikke få fylle på med drivstoff, fordi alt kommer opp igjen.. I tillegg så er det veldig belastende mentalt å ikke få være del av samfunnet.. Jeg sitter her alene med selskap av min gode venn doskåla dag ut og dag inn og føler meg unyttig og hjelpesløs... I tillegg så har jeg prøvd meg på aktiv sykemelding nå og ser at det rett og slett ikke går så bra.. Og bekkenet begynner seriøst å gjøre vondt. Hvem er jeg nå da? Uten jobben min? Uten kontakt med andre? Uten å få vise hva jeg kan? Og med bare meg selv å snakke med hele dagene? Ja, det blir mange telefonsamtaler og det ser jeg på regninga.. Men ærlig talt så føler jeg at jeg har mistet personligheten min, de tingene som definerer hvem JEG er.. Å være sykepleier, få lov å være flink til noe, være venn, kjæreste, søster, datter, tante.. Være utadvent og blid.. Full av energi... Hva gjør man da?

Så da må jeg ty til mitt livsmotto som har reddet meg så mange ganger før: Det hjelper ikke å sette seg ned og synes synd på seg selv! Det er en mening med alt som skjer! Man må være positiv og se framover! Det må jeg bare tro på! Da blir dagene så mye bedre!

Dessuten: Hvor mye har ikke jeg å være takknemlig for? Jeg er utrolig heldig! Så selv om dagene nå er tøffe, så gjør det meg bare sterkere! Jeg har verdens beste mann, en stor og god familie, utrolige venner, hus, hjem, bil, boblebad, hage, jobb som jeg elsker, og jeg kan gå ut på trappa om morgenen og trekke inn frisk luft, se fargen i naturen rundt meg og føle glede! Og sist men ikke minst: Jeg har et stort lite mirakel i magen min!! Så jeg plasserer meg selv nesten øverst på lista over verdens heldigste person akkurat nå, og puster lettet ut...

Men så sitter der tydeligvis noen som synes at det er litt vel kokett av meg å tenke slik, så de la ut en isfelle for meg i dag.. og plutselig på vei til jobb med godt humør og positiv innstilling, så lå jeg langflat.. Takk for den liksom.. Så mye for å være positiv.. Da ble det legevakta i stedet og så sofaen og ta det med ro.. Men heldigvis ser alt ut til å ha gått bra med lillegutt i magen!

Så da sitter jeg her med sår bakende og vil bare si: Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror!