Februar!!??!

Allerede?? Hvordan gikk det til da?? Men jeg har ikke tid nok, og altfor mye må gjøres og ja... Wæææ... Vi har brukt over 2 mndr på å være syke.. Emilian har vært hjemme fra barnehagen for det meste.. Etter vi fikk influensaen til nyttår, pådro jeg meg en lungebetennelse.. to dager etter an hestekur med antibiotika på 10 dager, så ble jeg innlagt på sykehuset med noe som sannsynligvis var galle/lever-smerter.. Men gikk heldigvis over... Må få tatt MR etter jeg er ferdig med å få snuppa ut da. Smertene trigga livmora, så jeg fikk regelmessige og langvarige sammentrekninger.. Rier sa legene.. Neida, vonde kynnere sa jeg, hehe.. var sånn med Em også siste mndene.. Og jeg hadde vel rett, i alle fall hadde de ikke noe påvirkning på livmorhalsen eller åpning. Heldigvis. Jeg er bare sånn jeg. Skal lite til. Og det ga seg. Så etter 2 dager ble jeg skrevet ut. Hvorpå Emilian fikk oppkastsyke.. Så nå har han vært i barnehagen i går og i dag. Og i ettermiddag var vi på "natt på akvariumet" sitt arrangement.. Han hylte og skreik når vi kom hjem og ville ut på Akvariumet igjen. Han var modig og holdt en slange, og her er bilde som vi knabba fra mormor...

 Og.. her en noen andre morsomme bilder av skatten da...

Så.. Tida flyr ekstremt fort! Har mye som må gjøres.. blant anna få ut fingern og levere søknad om foreldrepermisjon/foreldrepenger til NAV... Jeg er treeeeig.... Men håper det kan gå like kjapt som sist, tok ikke så lang tid da syns jeg å huske, og vi bor jo i en liten kommune... Jeg er seint ute da.. Den skal i grunn leveres 6 uker før man går ut, og med tanke på at man går ut 3 uker før termin.. som i mitt tilfelle med planlagt keisersnitt vil bli enda litt før.. jaja.. For nå er vi nemlig nådd...

33 uker!

Sist vekstestimering viste at snuppa lå ca 15 % over på vekst.. mulig det har endret seg til nå, men det tilsvarer vel at hun i tilfelle nå er ca 2,5 kg. Og hun er nok litt lengre enn gjennomsnittet som er 39 cm også. Emilian var en lang kar da han kom, hele 52 cm i god tid før termin. Hun er aktiv og har det godt i magen, og vi blir godt passet på. Vi er på kontroller hver uke på sykehuset og det blir bare oftere ettersom det nærmer seg. Blodsukkeret mitt er litt uregjerlig, så har måttet øke en del på dosene. Er lei av nåler og stikking og målinger nå kan man si.. men det er verdt det! Og jeg er lei av krykkene og vondt.. men det går det også.. Så gleder meg til vi har henne trygt i armene, og jeg får meg selv og helsa tilbake. Men likevel, hun må bli der inne til datoen som er satt! Jeg rekker ikke noe før altså!!

Og magen, ja den vokser...

Dette er uke 8,12,16,20,24,28 og 32.

Februar altså.. siste mnden før Mars. Neste gang vi skifter mnd, så er det den mnden vi igjen blir foreldre, denne gang til ei lita tulle. Det blir rart.. og spennende. Og herlig og sikkert travelt. Syns det har gått veldig fort denne gangen her egentlig... Trass i all motgang og plager.. Men nå nærmer det seg virkelig med stormskritt! Nå blir vi storfamilie her, hehe.. Mams, paps, en stor storebror og en liten storebror og ei lita tullemor... Og alle hjerter gleder seg!