Da har vi nådd uke 24, som er en milepæl... Barnet har da gode sjanser til å overleve om det skulle bli født, men selvfølgelig.. Vår lille skal være i magen i mange uker enda!! Men det føles godt likevel, det å passere slike milemerker! Så var det på tide med nye magebilder da:
Man kan godt se at den vokser ja.. har tatt hver fjerde uke fra uke 8 og til nå, uke 24...
.jpg)
I følge boken "Til mor-Til far" som man får av legen er babyen nå 680 gram og 29 cm lang. Respirasjonssystemet utvikles for harde livet, og babyen kan høre lyder inni magen min. Den kan høre lyden av pulsåra mi som ligger bak livmora, lyder fra magen min, og stemmen min... Jeg snakker og synger til magen.. og det gjør verdens stolteste storebror også.. Så her er det Bæ bæ lille lam, hver eneste dag.. og et stort smellkyss fra Emilian-bror!
Formen er så som så.. svangerskapsdiabetesen forsvinner liksom ikke av seg selv.. dessverre.. hehe.. så det går i måling, insulinsprøyter og kontroller.. og stoffskiftet mitt er litt satt ut av spill, så nå er medisinene mine nesten doblet. Pittelitt proteiner i urinen, og ødemer i hender og føtter, men ikke noe å bry seg med, for blodtrykket har endelig gått ned og ligger nå perfekt! Bekkenet trøbler og blir bare verre, men som forventa.. så jeg humper rundt på krykkene mine og teller ned til den store gleden vi skal få oppleve.. enda en gang! For et videunderlig mirakel et nytt liv er! Tenk så heldige vi er som får oppleve dette!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar