En helt vanlig tirsdag.. våkner for en gangs skyld forholdsvis utkvilt.. (pass opp) Har jo sovet ganske godt (oida..) En liten tass som vekker meg "Mamma våken!" Klokka er bare 06. Jaja... Får bare stå opp da...
Men vi får en koselig morgen da.. god tid, frokost sammen, sofakos og Rara den bråkete løven på tv. Ikke noe stress.. ah.. så deilig, skal kanskje få gjort litt småtteri i dag da, og slappet litt av.. Så får vel levere i barnehagen. Så vi kler oss godt og rusler til bilen. Jeg slenger bilnøklene fram i førersetet som jeg pleier, og setter lille skatten min inn i setet sitt, strammer selen godt. Legger krykkene i baksetet. Skal sette meg inn i framsetet. Dagen er fortsatt fin den. (illevarslende...)
Men det sitter en jævel på hver skulder tror jeg.. og de krangler og kjemper om å finne på mest mulig faenskap.. Og akkurat nå syns jeg fint lite om påfunnet deres!! Jeg får ikke opp døra på førersida! Jeg får ikke opp noen av dørene! Bilen har låst seg!! PANIKK! For svarte f....! Bilnøklene ligger i førersetet... Prøver å være rolig mens jeg sier til mini at dette går bra, mamma må bare fikse noe.. Ringer min kjære.. "Duuu..? Har du tatt med deg dine nøkler da du dro?" Heldigvis ligger de her hjemme. Bak låste dører... Vel vel.. Uten mine to kjære kompanjonger humper og kravler jeg meg tilbake til huset. Hvor kan jeg komme meg inn? Hva nå?
Innbrudd? Høres dramatisk ut.. Men var langt fra så dramatisk som det høres ut.. Gjerningsmannen (eller kvinnen i dette tilfellet) er meg selv... Så jeg tar en diger stein og knuser ruta i inngangsdøra jeg.. Henter nøklene og får låst meg inn i bilen.. PJUH! Dritt.. Nå er ikke dagen så fin lenger...
Joda.. jeg kunne jo ringt politiet, de ville vel kommet og hjulpet meg å få opp bildøra.. Joda, men vi bor en evighet fra nærmeste politistasjon, og sannsynligheten for at de er i nærheten her er liten.. Jeg ville ikke la skatten min sitte og bli iskald i bilen og bli redd... Men HVEM andre enn enn en politibil passerer oss TO minutter fra huset?? Grrr....
Så etter å ha levert i barnehagen, har jeg nå brukt to timer på å lappe sammen døra, rydde opp knust glass, ødelegge bekkenet mitt enda mer på å forsøke å støvsuge og vaske opp, så det ikke skal ligge noe igjen... Så sitter jeg her da.. Med en sammenlappet dør, og et fryktelig vondt bekken...
De forp.... småjævlene..!#*!! Kunne de ikke latt meg i fred ÈN eneste dag, bare ÈN??!
Vel happy day... Ha en flott dag dere andre...
Å fan sier e alså.Akkurat ditta gjorde e en gang også når nokken av når de to yngste va små.Det va han Andrew og Paul Anthony.Men etter den gangen hengte ALLTIG nøklane på hofta mi i ei lenke.Sikker på dokke huska dinna lenka :-)For aldri gleemme e to gutta så blei ilrød i fjeset og skrek som fy.Da hadde mammahjertet det grusomt.Hadde slett ikke slike flotte mobila og den e hadde lå i veska mi.I bilen.Fan.Så va det å løpe å låne telefon,ringe pappa.Vente til han kom.De som ikke visste det satt to gutta i bilen lurte sikkert på om det va ei galen dame som sto nede på plassen,dansa og gjorde grimasjer og prata me en bil.Det e no ikke farlig og barna ikke i fare,men ansikt me "leiseglippa" kan få hjerta til mammaer til å bli så fortvila:-(Tenke du e utslitt og lei deg resten av dagen no og det du skulle gjøre,kan du drite i idag.Ta deg nokke godt å spise,siesta på soffan og husk få tak i ei lenke til å henge nøkla i:-)Kjempeglad i deg.Trøsteklem fra mamma <3
SvarSlettMurphys lov...Tingens i boende faenskap! Alt som kan gå galt på værst tenkelige tidspunkt går galt...
SvarSlettKjipt at du måtte herpe og ødelegge døra, men hva gjør man vel ikke når det sitter en dyrebar skatt i bilen?
Håper dagen din ble bedre etterhvert. :)
Klemmer fra oss to.