Gravid.. 15+4 på vei..

Tenk at i magen min er en baby, som ser helt ferdig ut.. Med hårmønster på hodet, små dun over hele kroppen og fingeravtrykk fiks ferdig.. Med små never som griper og føtter som sparker.. Og med gjennomsiktige øyelokk.. så hvis jeg lyser på magen min med lommelykt vil den knipe det lille fjeset sammen.. Dytter jeg på magen så merker den det og sparker litt tilbake.. Med bittesmå føtter og tær med negler på.. En baby som øver seg på å puste i vann.. og som ligger trygt og godt der inne i ca 2,5 dl, ca det samme som i et vanlig glass... En baby som jeg vil elske like mye som den nydelige gutten jeg har fra før, selv om det er vanskelig å tro at hjertet mitt som er bare på størrelse med en knytteneve, kan romme så mye kjærlighet... Hvordan kan det være plass til mer?

En liten digresjon.. hvor stor er babyen min nå?

Jo det skal jeg si deg.. Den veier ca like mye som 5 små trådsneller, en stor trådsnelle, 3 20-kroninger, en synål, et hjerte fra et nøkkelknippe, en krone, et chocolatte-kaffekort, og et frikort... Og er like lang som til 14,2 cm på målebåndet.. Nemlig. 

Så rart at det lever et lite miniatyrmenneske i magen min.. og enda merker jeg lite av det, annet enn symptomene på det da.. For kroppen min protesterer høylytt: "Se nå hva du utsetter meg for!! Du må bare ikke tro jeg lar deg slippe lett unna med dette!!" Men det kan den bare gjøre.. for jeg holder det ut.. I enden av dette er det en stooor belønning! Å bli mamma enda en gang til enda et lite mirakel! Tenk for en fantastisk gave det er!!