Jeg ligger våken.
Det er nesten morgen.. jeg venter.. for min lille søte gutt sover enda..
Jeg vet nok at han våkner snart, og jeg vil så gjerne sove bare litt til.. men det river i hjertet mitt, og jeg er nesten frista til å vekke den lille kroppen, så han kan krype opp i senga vår, og fylle den med latter og solstråler fra en morgen som enda ikke er kommet. Med hele sitt lille vesen, ta opp alt tomrommet, og stryke mamma'n sin på kinnet. Den lyse stemmen.. "Opp, stå opp, mamma.." Nei" hjelper ikke, da kommer det som ekko.. "opp, stå opp.. "
Til slutt strekker han på seg, reiser seg opp, en velkjent rutine.. "eeeh.. mamma?" Og jeg kryper ut av dyna, fram på gulvet med bare føtter, og henter han opp fra senga si, trygt opp i vår varme seng. Han titter bort på papsen, og legger seg inntil meg i armkroken, men ligger stille bare et sekund.. "mamma..?" "Hysj", hvisker jeg.. "det er natta enda.. lalle sove litt til".. Han er slett ikke enig, og flirer høyt, smiler og ser meg inn i øynene, "mamma, våkne.. Emilian våken mamma! Opp, stå opp!" Akkurat som jeg visste han ville.. Jeg kjenner at morgenen tar tak i den trøtte kroppen min, og det rykker i munnvikene, i det jeg kiler han med en hånd som kryper over den lille dinosaurpysjen og opp i nakken, og han ler godt.. Så koser han meg skikkelig og legger ansiktet sitt oppå mitt.. Og han gir seg ikke.. han vrir seg og setter seg opp, legger seg ned, klatrer over oss begge, tar gjentatte krokodilleruller, og gjør virkelig en iherdig innsats for å få oss til å stå opp.. Jeg får en liten myk og varm fot i ansiktet og tar tak i den.. "Nååå skal jeg spise foten din!!Grrrr.." Han rykker til seg foten og ler.. "nei, mamma, ikke spise foten, Emilian sin fot!"
Det er bare å gi etter.. Men det gjør ingenting lenger. Jeg er våken nå.. og jeg kjenner at det blir en bra dag.. Uansett hva dagen vil by på av utfordringer, motgang, vanskeligheter.. For en flott start den fikk.. Tenk så heldig jeg er, som har en sånn liten gullklump, og ikke bare får jeg lage frokost til en deilig og blid liten dinosaurgutt, men jeg får jammen meg mate en traktor også!

Hei skjønne Sylvia mi <3 Du e så herlig i din måte og fortelle om din aller aller største kjærlighet på jord <3 Og for me som e din mamma e det så godt vite du e så lykkelig som mamma <3 Og e e så stolt for at du e så ei kjempeflink mamma også.Ikke mange som har ei mamma som gjør for barnet slik du gjør på alle måta <3 Kjempeglad i deg.Klem fra mamma <3 +Gleda me til å se dokke i helga:-)
SvarSlett