onsdag 19. januar 2011

Uavgjort etter ørtende omgang...



Vel vel.. Klokka e da blitt 02.11 og her sitte e da..

Har en liten gutt som ligge å hosta inni senga.. Han e da grunnen til at e sitte her nemlig. La oss begynne med starten på dagen.. Joda, vi e tidlig oppe vi, og etter et herlig morgenstell av min lille skjønne, så får han mat og så litt tv-titting.. Prøvde me da på en dusj men det ville han IKKE være med på gitt! Så starta sirena.. Heldigvis va min kjære hjemme i dag morges og tok vare på den lille rakkeren akkurat lenge nok til at ho mor sjøl fikk dusja se ferdig.. Han kan bli skikkelig sint ser du.. Ikkje skjønna e kor han har det temperamentet fra... Rasende...
Det har se slik nemlig, at han no har skjønt akkurat ka som skal til for at han alltid skal få oppmerksomhet.. Og e kan nesten høre kor det knitra og knirka inni det lille hodet..

Tid for formiddagsluren.. Nei, det va det så visst ikke. Mamsen tenker at jaja: Hvis e bare vugga litt i vogna..nei? Okei, i armane mine da..nei? Det e visst stille hvis e gjør sånn.. hehe, no sovna han vel? Nei? Men til slutt måtte han gi tapt, og sovna akkurat i tide til at han kunne få se en liten time før svømminga i dag... 1-0 til mamma! Haha lille kompis!

Svømminga gikk forsåvidt greit, men siden han bare sov en time, så tenkte e i mitt stille sinn at da sovna han kanskje litt på kafè da... Men den som satt der og gjespa, det va ME det! 1-1...

Så dro vi da ut til mormora... Og han sovna i bilen; igjen, akkurat i tide til å sove en liten knapp time før han skulle vekkes og holdes våken resten av ettermiddagen.. Ha ha; 2-1!

Tid for mat... Nei vel.. Middagen gikk det knapt ned to skjeier av, og melka skulle han så visst ikke ha i dag... Og grøt va visst heller ikke stas nei... Og jada, den kampen vant han... Han tok skitne knep i bruk.. Spytta og greier... Ergo blei da stillinga 2-2...

Så va det kveld til slutt. Kl 20.00 blank så sover han, riktignok i bilstolen sin, og vi tar fatt på hjemveien... Føle me ganske så trøtt og sliten, men veldig fornøyd med at han sovna.. skal nok klare å lirke han fra bilstolen og over i senga si... DER tok e grundig feil.. Sjøl med flaska og smokken klare på et mørkt rom med senga klar.. Så sperra han opp øynene; "E ser de mamma! Den kan du glømme! E skal IKKJE legge me nei!" (E i alle fall ganske sikker på at det va akkurat det han tenkte...) Men ho mor ho prøva likevel... Drar senga inn til si og legge se ned i den, og lata som ho sover... "Hvis e bare har øynene igjen, og ikke røre på me, så tror han e sover, og så sovna han også.." Det hjelpe ei stund.. Så høre e små søte lyda.. "Glll.. Mm..ææh..Hæ?" Gløtta så vidt på øynene.. Og DER ligge han og SMILA til me gjennom sprinklane.. Verdens sukkersøteste smil.. og selvfølgelig ser han at e titta.. Og sette i å LE! Han e så uimotståelig da! Okei, lille venn, du får komme over i senga til ho mamma da... "Kanskje han sovna da...?" Og med den, tok han galant ledelsen...2-3, og gjett kem som ligge under!?

NO starta bruduljene... Han tror nemlig (og har ganske rett i..) at hvis han snur seg på magen, da snur jeg han.. Hvis han spytter ut smokken og hoster litt, formodentlig med vilje.. Så sjekka e.. Og jada, e gjør det.. Og dessuten vet han at han er uimotståelig søt i mine øyne, når han prata i vei; Så DA kom det en monolog heilt i sin egen klasse; "Øøøvvv, daba, hæ? Mm..a..heeee... glll..hæ? Baaaaaaaaaaa!!! Ddd bøøøh... Ba-rrrrrr... hø hææ?" Og e kan ikke la være å smile da.. og angrer me umiddelbart.. For han blir like glad hver gang det lykkes... Så da turna han rundt og rundt, og det hjelpe ikkje å late som e sover.. Og ikkje er det så lett heller, når han drar me i håret, klora ut øynene mine og kniper me i nesa.. MEN, han sovna da tilslutt!! 3-3! Bare at det gjorde nemlig e også...

Så jeg våkna da.. Langt seinere.. og har ikke fått gjort nokke av det e hadde tenkt til... Så det kan vel diskuteres om e egentlig vant den kampen... Og no ligge han så fornøyd og sover, med rumpa i været, og nesa godt planta i vår seng.. og tviholder i hodeputa mi... Hvis sovestillinga hans skulle hatt et yoga-navn, ville nok blitt noe i denne duren; "Sleng høyre fot godt opp langs høyre sida-sett rumpa i været og plant venstre fotblad i høyre knehase-vri venstre hånd på tvers av magen over navelen-og strekk høyre hånd over hodet som du trykker ned mot madrassen-og pust roooolig..." (Hadde det ikke vært for at da ville han nok våknet, ville e ha knipsa et bilde til ære for dokke alle og for framtida.. Han er jo litt morsom der han ligger...) Og oppi det lille hodet e e ganske sikker på at det foregår store planer om morgendagens konspirasjona for å holde mamma på tå hev...

Og med det, kjære venner.. E det nok best at e går tilbake til senga.. for regna med han e oppe og klar for action rimelig tidlig... God natt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar