Snart...

Snart skal vi få hilse på vesla som bor i magen! Det er så rart og litt vemodig.. at alt dette nå snart er over.. og godt. Godt skal det bli å få kropp og helse tilbake.. slippe plager og vondter.. men rart blir det at det nok er aller siste gang. Siste gang jeg sto med positiv test, gikk med en hemmelighet i magen. Siste gang å oppleve at magen vokser, de aller første sparkene.. Liv i magen og den merkelige følelsen av å bære på et lite fullkomment menneske der inne.

Men det blir fantastisk.. Nå blir familien vår komplett. Gleder meg til å finne hverdagen, rutinene, kosen og se utviklinga. Se minste-storebror glede seg over et lite søsken. Samspillet. Latteren. Og å se både  lille-storebror og store-storebror glede seg over den lille. Eldstemann har mye å styre med for tida, å være 19 år er jo fryktelig spennende, men jeg gleder meg til å se han sammen med de to små.  Gleder meg ikke fullt så mye til våkenetter. Men jeg har et håp om at denne lille blir litt roligere enn broren var... 

Magen vokser.. og det er ikke så rart.. selv har jeg følt at den er mindre enn sist. Og at kanskje snuppa blir litt mindre enn storebror var.. Men det spørs om jeg bommer.. Siste vekstestimering viste +24,5 %, og hun var da estimert til 4 kg allerede ved 38 uker. Så hun har hatt enda en god uke å vokse på. Så gjenstår å se hva som stemmer når hun kommer ut da... Men er vel ikke så usannsynlig, da det er der bror endte opp sånn cirka... Enda godt det er planlagt keisersnitt.. men må si jeg gruer litt for det.. Det går nok helt fint. Men likevel. Det er litt skummelt...

Nå begynner ting og tang og komme på plass.. og det som ikke er klart, blir det nok heller ikke, og det får så være.. Noe må man heller ta i etterkant.. og det blir små prosjekt på meg for tida, siden forma ikke er god og magen er stor og tung. Noe får jeg gjort, men det tar tid og krever mye energi.. Heldigvis har jeg god hjelp og i dag har jeg hatt besøk av mamma, og hun har vaska både bad og kjøkken, rydda og ordna klær, tørka støv og vaska alle gulvene mine! Tenk så heldig jeg er så har en så god mamma! Takk mamma! Selv så har jeg sydd en liten koseklut til snuppa.. og en ammepute i går kveld, og den ble veldig behagelig! Så jeg er fornøyd... Bare babyteppet igjen da.. det blir nok neppe ferdig før etterpå.

Nå venter vi bare.. og bruker siste tida på små putlerier.. og kos med bror som nok trenger litt ekstra oppmerksomhet. Det er ikke bare bare å skulle få ei lita søster, og nå merkes det på han at noe skal skje snart. Han er litt mer krevende og kosete og litt lett på gråten. Og vil helst bare være hos oss. Men han kommer til å bli en perfekt storebror. Det er jeg sikker på. Han er så snill, hjelpsom og omsorgsfull. Og han forstår så veldig mye for å være bare en liten tass. Lille elsklingen min.. kjenner det litt ekstra i mammahjertet.. hvordan skal det bli å skulle elske to små av hele mitt lille hjerte? 

Så er tankene mine også litt splitta.. Det er ikke alle som er like heldige som oss. Jeg vet godt hvor heldige vi er.. og minner meg selv på å huske å sette pris på hver minste lille ting. Og jeg håper, håper, håper... at lykken som har blitt oss til fordel, snart skal slå ned i et annet hjem ikke så langt unna...