En marsboer har flytta inn!!

DA røper vi oss!! I mars blir det familieforøkelse!

Det har vært en lang vei å gå, men nå ser alt bra ut, og vi kan glede oss til at Sebastian og Emilian skal bli storebrødre. Vi er nå 14 hele uker på vei, og termin er beregnet til 25.mars. Men det blir keisersnitt før den tid. Nå må vi bare røpe oss, det har ikke vært lett å holde det skjult til nå med så dårlig form som jeg har vært i.. Og jeg har vært sykemeldt nå i nesten 8 uker.. 

Vi har blitt godt fulgt opp hittil, og det blir tett oppfølging også videre. Så vi føler oss veldig trygge. Legen som skal følge meg på sykehuset denne gangen var veldig hyggelig og imøtekommende. Som sist har jeg fått svangerskapsdiabetes, men denne gangen kom den uhorvelig (nesten frekt) tidlig.. Og jeg er allerede i gang med insulinsprøyter. Pga tidligere historie med komplisert svangerskap og fødsel, og pga sykehistorien min, så er de nøye med å passe på meg. Kvalmen er ille, og oppkast.. men har ikke gått ned like mye som med Emilian, og får i meg litt til hvert (i alle fall nesten hvert) måltid. Så det er ned 5 kg så langt. Det er vanskelig å regulere blodsukker, når matlysten er på bånn, og kvalmen plager, men det får gå.. Jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste. I tillegg krangler bekkenet allerede, det gjør vondt og beina svikter plutselig, jeg kan ikke gå lange strekk før det merkes, så det blir litt for lite aktivitet, noe som heller ikke er så bra for blodsukkeret. Skjønner virkelig ikke at jeg skal plages med dette, jeg er jo ikke overvektig eller noe, 60 kg må da en kropp tåle, men er vel dårlig arv og lavt stoffskifte og litt hormonforstyrrelser som spiller inn tenker jeg.. Ja.. det føles litt urettferdig, og jeg skulle ønske jeg kunne få ett eneste normalt svangerskap.. 

Men nå er det engang sånn, så da får jeg gjøre det beste av det.. og belønningen er stor! Vi gleder oss til å få en liten i familien igjen, og vi er veldig klare over hvor heldige vi faktisk er. Å få lov å bli foreldre enda en gang er et stort privilegium, det største i livet.. Å sette et nytt lite menneske til verden! <3 font="font">

Her er et bilde av den lille marsboer'n vår tatt i uke 10+4! Hele 4 cm lang, haha.. så rart at en så liten kropp er så perfekt og nesten ferdig.. Den sparka og turna rundt, og vinka til og med til oss.. Nå har den vokst mye siden da, og snart kan jeg glede meg over spark og tumling der inne! Og en voksende mage! <3 font="font">